Nyhetsfeed

Æbsence: Gödöllő calling

Æbsence – 3

Gödöllő er sannsynligvis ikke så mange som kjenner til? Det er en by i Ungarn som er kjent for sitt digre barokke palass som keiser Franz Josef brukte som sommer residens. I moderne tid er Franz Josef borte, men er erstattet av bandet Æbsence som residerer i byen. Det gjør de på sine egne premisser og det var gitaristen András Perneczky og trommeslager Attila Máthé som startet opp i 1995. Senere samme år ble bassisten László Liwa med i Æbsence, og han er den eneste av de tre nevnte som fortsatt er med. I går slapp den ungarske kvartetten skiva 3, og det er naturlig nok skive nummer tre i kronologien.

Målet i starten var å ha et progressivt fokus på rock og metal, og i bunn ungarsk folkemusikk. Forskjellige eksotisk folk instrumenter ble en del av det soniske. Det var et vellykket trekk, og det låter ganske så særegent noe debuten fra 2002 Unusual var et bevis på. Skiva ble varmt mottatt fra både fjern og nær, og spesielt i landets nasjonale undergrunn scene. Med årene så kom og gikk musikerne, og med såpass ny besetning kom i 2009 ønsket om et skifte i det musikalske fokus.

Bort med folk instrumentene, og inn med et råere mer direkte og instinktiv sound. …is dead var den første skiva hvor bandet sitt nye konsept kunne høres. Den skiva ble for øvrig kun utgitt digitalt p.ga. manglende økonomi. Bandet kom da også med sin første You Tube video Circle Of Confusion. Årets skive viser et band som ytterlige har modnet, og som virkelig har fått sving på låtskrivningen.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1893 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*