Nyhetsfeed

Hats Off Gentlemen It’s Adequate: Omfattende historie

Hats Off Gentlemen It’s Adequate - Broken But Still Standing

De som liker velspilt og ofte stemningsfull crossover prog bør ta å lytte til bandet Hats Off Gentlemen It’s Adequate. Broken But Still Standing kom nylig og er skive nummer tre med Londonbandet. Svært sentral i bandet er multi instrumentalisten Malcolm Galloway som står for all låtskrivningen og lyrikken. Galloway kommer opp med en musikk som virkelig er variert uten at den virker ufokusert og lite sammenhengende. Musikken kombinerer prog, klassisk rock, akustisk, blues, metal, funk, folk, minimalisme og electronica, i forskjellige konstellasjoner og avskygninger. Musikken er en del instumental og ambient og eksperimental, men blir etter hvert også mer rocka. Forrige skive her When The Kill Cod Fails og ble meget vel mottatt hos publikum og anmelderne. Med til historien hører det også at Steve Hackett varmt anbefalte skiva. Hackett gjør ikke slikt uten virkelig å mene det.

Galloway har med seg Ethan og James Galloway på årets skive, og det er jo ikke usannsynlig at det er sønnene hans? Fløytisten Kathryn Thomas og Mark Gatland på bass og keyboards er med på Broken But Still Standing som de har på de øvrige skivene. Kathryn Thomas er forøvrig gift med Galloway, og Mark Gatland er en barndomsvenn. Hats Off Gentlemen It’s Adequate er derfor et band med nære relasjoner, men en lyrikk om noe helt annet. Plottet tar for seg historien til menneskene helt fra begynnelsen til vi i dag har en slags symbiose med maskiner. Å fortelle en så omfattende historie tar selvsagt mye tid, men så er da også Broken But Still Standing på velvoksne 70 minutter.

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1539 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*