Nyhetsfeed

Arcane Roots: Melankolske hymner

Arcane Roots – Melancholia Hymns

Bland litt math rock, prog rock og indie rock og vi har noes om kanskje kan likne på musikken til Arcana Roots. Bandet sitt siste opus kom for noen uker siden og hadde det spenstige navnet Melancholia Hymns. Arcana Roots er en Londonbasert trio som har holdt på siden 2009, og nå for alvor har fått raffinert soundet sitt. Et sound som kan ha et og annet til felles med Muse, og som har kompleks rytmikk og ofte irregulære beats. Melancholia Hymns brukte trioen to år på å ferdigstille, og med så mye tid investert bør sluttresultatet bli bra.

Skiva kom i midten av september og er et ambisiøst stykke musikk hvor engelskmennene gjør sitt ytterste for å overgå de to forrige albumene. Arcana Roots har virkelig stått på siden de etablerte seg, og gått en lang vei for å bli til det de er i dag. Masse demoer, konserter, festivaler, øving og som oppvarmingsband for mer kjente artister. Før årets skiva så øvde Andrew Groves intenst på å virkelig beherske pianospilling. Årsaken var et ønske om å kunne pensle ut varierte soniske atmosfærer som de fant fascinerende, og her var Keith Jarret en rollemodell. Bandet blander også inn elementer fra electronica i musikken sin når de finner at det passer. Slik sett får de frem musikk som ikke nødvendigvis er lik så mye annen musikk.

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*