Nyhetsfeed

Stairs Of Life: Stormforviklinger

Stairs Of Life - The Man In A Glass 

Luca Aldisio er maestroen bak bandet Stairs Of Life, og han er også multiinstrumentalist som har mye på sin musikalske agenda. For å dele dette med publikum slapp Romabanet EP-en The Man In A Glass for fire dager siden. Ei skive som henter inspirasjon fra både prog og det meste annet innen rock, herunder alternativ rock. Lyrikken tar for seg dagligdagse problemstillinger, og selv platetittelen er et skråblikk på alkohol og farene den kan medføre. Låten Our Lady Of Grace refererer til en berømt statue La Modonna Di Nettuno som befinner seg i hjembyen til musikerne. Statuen ble hentet i Ipswich i sin tid og skulle til Naploi. En massiv storm gjorde at den havnet i byen Nettuno nær Roma i stedet.

Allerede 6 år gammel fikk Luca Aldisio sitt første møte med prog gjennom at faren lyttet til King Crimson og Genesis. Med daglige doser av prog ble Aldiosio klar på at det var musiker han ville bli, og han gikk helhjertet inn for å skolere vokalen sin. Det nyter skiva The Man In A Glass godt av. Aldiosio var så heldig å bli trent vokalt sett av Serena Ottaviani som han fortsatt samarbeider med. Bandnavnet Stairs of Life kommer fra at livet kan sammenliknes med en stjerne sitt livsløp.

Livet har forskjellige stadier, og Aldiosio valgte å bruke så mye tid på musikk fordi han merket at det var en så essensiell del av han sin personlighet. Han virkelig elsker den psykedeliske atmosfæren i musikk og også melankolsk musikk generelt sett. Dette vil kunne høres i The Man In A Glass, som etter planen skal kjapt etterfølges av mer ny musikk fra italienerne. Årets skive er et resultat av musikerne i bandet sitt ønske om å presentere sin artistiske følsomhet og mange musikalske ideer. Kvartetten har møtt mange prøvelser og har måtte hente frem sitt ytterste for å ferdigstille The Man In A Glass. Vel verdt anstrengelsene og eksperimenteringen for det er mye bra musikk på skiva som nok lytterne kjapt vil oppdage?!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*