Nyhetsfeed

18hz: Spøkelser og seriemordere!

18hz – Silencio

En teori eller konspirasjonsteori sannsynligvis er at 18hz er en lyd som får mennesker til å oppleve hallusinasjoner og uro. Dette kan være forklaringen på enkelte spøkelseshistorier hevder andre kilder. I Mexico må et relativt nytt ungt band fått med seg dette fordi de rett og slett kaller seg 18hz. Ved 18hz så er det ikke så mye lyd som kommer, og bandet 18hz avgir til tider mye mer enn 18 hz der de kjører på med sin riffbaserte prog metal. Debutskiva heter Silecio og kom tidlig i oktober.

Lyrikken er ikke lystelig, og følgelig så er det naturlig at musikken avspeiler dette. Historien de forteller er sann og om den russiske seriemorder Alexander Pichuskin sine uhyggelige udåder på 1990 tallet. Skiva er et konseptalbum med en låt på 42 minutter. Saúl Chávez som er gitarist og vokalist i bandet forteller «Vi skrev, vi registrerte, vi mestret og vi gjorde i utgangspunktet alt selv!»

Dette tok vel et år og det er en berettiget mistanke om at det var fire rimelig travle Mexicanske musikere som hadde et hektisk men givende år. Et åtr hvor de lærte mye, og med et sluttresultat de kan være fornøyd med. 18hz har nok et stykke vei å gå enda før de blir virkelig spennende og bra. Det jeg biter meg merke i er at de har mange gode og velfungerende ideer. Toppnivået er svært bra det, men det blir til tider litt for ufokusert, for lite dynamisk og repeterende for meg.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*