Nyhetsfeed

Lesoir: Fremdrift og snert

Lesoir - Latitude

En breddegrad er en tenkt linje i jordens koordinatsystem som går parallelt med ekvator. I tillegg så er det tittelen på den nye skiva Latitude til bandet Lesoir. De spiller en rimelig hard musikk, men gir også rikelig plass til dynamikk og atmosfære. Ofte er det et ganske rått, rent og mørkt sound som sjelden mister fokus på melodien i låtene. Dette nederlandske bandet slipper sin nye skive 18 november, og har med årene blitt et for mange kjent og kjært band.

Den nederlandske kvintetten har turnert flittig og mange plasser, til om med i Kina, og skaffet seg mange fans på den måten. Å være support for kjente band som Karnivool, Delain, The Gathering, Within Temptation og The Pineapple Thief har nok også åpnet mange dører for Lesoir. Maartje Meessen står for lyrikken I tillegg til at hun står bak mikrofonen og synger rett så bra, og hun spiller piano og fløyte. Lyrikken er ofte full av spørsmål om diverse emner, og ikke nødvendigvis med svarene på så mye.

Livet er tross alt komplekst, og de som vet svaret på alt vet ofte forbausende lite egentlig mener nå jeg. Det var en avstikker til litt reflektering, men mye viktigere er det at Maartje Meessen faktisk skriver gode og velformulerte tekster. Velformulert og ofte kompleks er også musikken, og så låter det bra. Det kan være noe Pineappel Thief sin frontmann Bruce Soord har bidratt til?! Han er nemlig med produsent av skiva og har nok gitt låtene ytterlig dybde. En dybde som nok mange lyttere vil sette pris på, og som viser at Lesoir er et band som har noe å bidra med i form av en musikk med fremdrift og snert og mange gode låter.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*