Nyhetsfeed

Kyle Shutt – Metal hyllest til Pink Floyd

Kyle Shutt – Doom Side Of The Moon

Når folk får høre Doom Side Of The Moon så går nok tankene til Pink Floyd?  Det stemmer og det nevnte er en hyllest til Pink Floyd, men også bandet sine 50 års historie. The Dark Side Of The Moon er albumet som Kyle Shutt har valgt å lage metal cover versjoner av. Shutt er gitarist i heavy metal bandet Sword fra Texas.

Shutt har med seg mange andre musikere og fra Sword er trommeslager Santiago Vela III og Basssiten Bryan Richie. I tillegg er vokalisten Alex Marrero (Brownout/Brown Sabbath), saksofonisten Jason Frey (Black Joe Lewis/Hard Proof), keyboardsspilleren Joe Cornetti (Croy & The Boys) med. Shutt kom på ideen Doom Side Of The Moon da han lektes seg med å spille Time i metal tapning. Han begynte så å få flere og flere ideer til hvordan arrangere konseptet, og nesten brått var Money ferdig.

Shutt har meget stor respekt for Pink Floyd som han regner som et av tidenes beste band. Det å skulle «tukle» med Pink Floyd føltes nesten som helligbrøde, men Shutt innså at det kun var en gigantisk hyllest til Pink Floyd og at Doom Side Of The Moon var et party alle var invitert til å delta i. For å bli tilfreds så hanket Shutt inn de musikerne han trodde kunne gjøre sluttproduktet optimalt.

Dark Side Of The Moon er for øvrig et konseptalbum utgitt av Pink Floyd i 1973.Temaet for albumet er filosofiske spørsmål omkring emner som tid, penger, krig, psykiske lidelser og død.

Lenker:
FacebookShutt
FacebookSword

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*