Nyhetsfeed

Schizofrantic: Sjangerakrobatikk

Schizofrantic - Ripping Heartaches

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Å ha schizofreni betyr at du i perioder har vrangforestillinger eller hallusinerer. Neppe noe å trakte etter, men fra Munchen kommer det noen musikere som synes Schizofrantic var et passende bandnavn. De har holdt på i snart 20 år, og er nå aktuell med skiva Ripping Heartaches som er deres sjette utgivelsen. Bandnavnet trenger egentlig ingen forklaring! Om du alltid har lurt på hvordan det vil låte om King Crimson slo seg sammen med Frank Zappa og Bela Bartok og laget musikk så vil Ripping Heartaches kanskje gi deg svaret?! Schizofrantic er et av disse bandene som er tilnærmet umulig å plassere i en sjanger, men noen har merket de som avant prog.

Maestroen i bandet Martin Mayrhofer driver en sjangerakrobatikk når han komponerer, men får det til å henge sammen på en naturlig måte og det er ofte fascinerende musikk. Avanserte math liknende riff kan tidvis avløses av brutale utbrudd av sinne for så å skli sømløst inn i melankolsk terreng. Skiva er rikelig utstyrt med kreativitet og originalitet, og jo mer en hører jo mer detaljer oppdages. Lyrikken dreier seg om mangt og meget som Buddha sin lære og alt det tragiske som skjer på vår klode.

Nevnte Mayrhofer er en erfaren musiker som har satt sin ære i å stadig bli bedre til å skrive låter. På Ripping Heartaches setter han sammen elementer som egentlig ikke passer sammen, men får det til å virke og lyde meget bra. Skiva har teknisk og kompositorisk kompleksitet, men stemninger og følelser er også vel ivaretatt. Skiva utstråler en varme, og på tross av nevnte kompleksitet så er det musikk som mange vil kunne forholde seg til. Låten «Satan And Death Separated By Sin» er en fantastisk låt, og det er da også den låten som Mayrhofer selv regner som sitt ypperste skaperverk.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*