Nyhetsfeed

Kroh: Tenker ut av boksen

Kroh – Pyres

Kroh er et sideprosjekt til Paul Kenney, tidligere i Mistress, og en av de opprinnelige i bandet Fukpig. Fukpig sier for øvrig at de spiller necropunk. Kun et år etter debuten Altars er Kroh nå klar med en EP de har kalt Pyres. Ei skive hvor Paul Kenney viser sine eklektisk influenser. Han klarer å «matche» Portishead med My Dying Bride og Adam And The Ants med Mayhem på Pyres. I sannhet noen uvanlige kombinasjoner, men de er der basert på ønsket om en noe mer poporientert musikk enn hos Kenney sine andre band.

I Kroh er Kenney igjen i et vellykket samspill med Darren Donovan som han spilte sammen med i Mistress. Om den vedlagte videoen kommenterer Kenny at det er et At The Gates type riff som Paul Harrington opprinnelig hadde skrevet til bandet Anaal Nathrakh. I sin opprinnelige tilstand var riffet ment å spilles dobbelt så fort og over blast beats. Kenney forsøkte ut en ide på Rigor Mortis om å gjøre den om til en Bangles liknende låt! Tankesettet bak låten var hvordan Mayhem sin De Mysteriis Dom Sathanas vill lyde uten blast beats, og i popformat og med renvokal!

Lik eller mislik låten, men tanken bak er i alle fall å tenke ut av boksen og være kreativ. Pyres er ei skive som er ulik mye annet. Skiva er hard, men tilgjengelig og melodiøs og til tider rett så catchy og med popsensibilitet. Skiva er faktisk spilt inn i en periode var bandet slet med depresjon, angst diverse personlige problemer. Vokalisten Oliwia Sobieszek sier at den nevnte perioden var rensende for henne. Hun spurte seg selv, «Hvordan bruke dyp lidelse som en katalysator for vekst?» Han fant ikke noe svar og skrev heller tekster om det som kan høres på Pyres.

Oliwia Sobieszek sier videre at tekstene er, «En medley av tanker og refleksjoner om ulike typer smerter. Tematikken går på mentale smerter, essensiell angst, dødsangst, og å utforske hvordan lidelser former menneskers opplevelser. Vokalmelodiene kan gjerne begynne som søte og forlokkende som en Sirene kjent fra gresk mytologi. Deretter øker trykket og det blir mye mer mørkt og dystert. Kan jeg få lytteren til å føle ubehag, fascinasjon og inspirasjon så er jeg fornøyd».

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*