Nyhetsfeed

Obiymy Doschu: Rain`s Embrace

Obiymy Doschu – Son

Elehia het debuten til Kievbandet Obiymy Doschu og den kom i 2009. Siden da har faktisk dette originale bandet jobbet med neste skiva Son som slippes om to dager. Den skiva er det lagt mye arbeid ned i da det har vært 15 musikere og herunder en strengekvartett som har musisert. I tillegg så har 10 lydingeniører vært i sving og det har vært spilt inn i 7 forskjellige studioer og mer enn 200 timer med innspillinger. I sannhet et gigantisk arbeid, og da må det jo bli virkelig bra musikk? Jepp, det har det blitt.  72 minutter med kompleks men tilgjengelig musikk som ofte er ytterst vakker og poetisk med frodige strykearrangementer.

Obiymy Doschu har holdt på siden 2004, og spiller en amalgam av neofolk, postrock, neoklassisk og prog. De skiller seg ut i megden i positiv forstand. Son er mikset av Bruce Soord frontmannen i Pineapple Thief som har jobbet med storheter som Opeth, Anathema, Riverside, Tesseract and Blackfield. Soord er meget, meget anerkjent og han ville neppe ha jobbet med Obiymy Doschu om ikke de spilte musikk i eliten. Bandnavnet oversatt til engelsk blir Rain`s Embrace. Bandet er utrolig fornøyd med snart å kunne presentere den nye skiva for publikum.

Låten» Kryla» som oversatt til norsk blir vinger, er den første videoen fra Son. Lyrisk sett så handler den om når det er som vanskeligst og da overvinne probelmene. «Razam» betyr sammen og har vært en låt bandet har spilt live i mange år. Først på Son er låten omsider blitt arrangert og spilt optimalt. Låten er en oppløftende og øm sang om det å være redd for sin egen lykke og å holde følelsene inne i seg når bare det å snakke åpent med andre kan bety at folk finner seg selv.

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1534 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*