Nyhetsfeed

Panzerballet: Rudolf, The Red-Nosed Raindeer

Panzerballet - X-Mas Death Jazz

Gitaristen Jan Zehrfeld er lederen og grunnleggeren av Panzerballet som om åtte dager slipper skive nummer seks X-Mas Death Jazz. Zehrfeld har i lengre tid vært opptatt av «How beautiful Christmas could be – if it weren`t for Christmas. Han har i mange år styrt med å omarrangere julemusikk selv, og nå var tiden inne til å gjøre det med bandet sitt. Derfor får vi på den nye skiva radikalt annerledes versjoner av White Christmas, Rudolf, The Red-Nosed Raindeer og Let It Snow blant annet.

Münchenkvintetten har klart å lage et fyrverkeri av ei plate som klinger godt og som er regelrett cracy og morsom. X-Mas Death Jazz er jazz prog metal på sitt ypperste og de kommer opp med jazz-metal monstre på rekke og rad som er breddfull av teknikk men som likevel har en varme som fryder. Fryder gjør også bandet sin kritikk av den ofte skamløse kommersialiseringen av julen og fråtsingen og gavehysteriet. Til vanlig er ingen av de fem musikerne i Panzerballet vokalt dyktige. Derfor er det hentet inn hjelp til det vokale, da julesanger uten vokal ville vært underlig. Mattias IA Eklundh, Mike Keneally, Jen Majura, Steffen Kummerer og Martin Strasser tar seg av syngingen. Alexander Von Hage spiller saksofon som vanlig i Panzerballet, og om mulig så låter han bedre enn noen gang.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*