Nyhetsfeed

Single Celled Organism: Fullblods

Single Celled Organism – Splinter In The Eye

Ensellede organismer er enkle skapninger, og egentlig også et artig bandnavn vil jeg mene. Ikke så langt fra Hamburg oppholder Jens Lueck seg, og soloprosjektet sitt kaller han Single Celled Organism. Det prosjektet er ikke av den enkle typen, men komplekse saker og debuten er da også et fullblods konseptalbum, Splinter In The Eye. Lueck har valgt å bruke en stor bukett dyktige gjestemusikere herunder popartisten Isgaard. Egentlig heter hun Isgaaard Marke og kommer altså fra popsegmentet innen musikk. Synge kan hun og det er jo det som er viktig. Lueck og Isgaard har samarbeidet før på de siste albumene til Isgaard.

Splinter In The Eye dreier seg om ett vitenskapelig konsept der en kvinne holdes bortgjemt hele sitt liv. Hun mates og blir oppdratt av roboter og utdannes via informasjon fra skjermer. Så blir den ytre verden rammet av en biokatastofe av dimensjoner…. Ganske skremmende saker, og lyrisk sett er det svær godt skrevet. Musikalsk fremstår musikken som moderne og oppdatert og ikke retro. Visse hint av band som Porcupine Tree og Pink Floyd kan spores, men det er alle de lekre, kreative og vellykkede detaljene i musikken som en biter seg merke i. Splinter In The Eye er velprodusert og vellykket i de aller fleste fasene av skiva, og vil høyt sannsynlig være noe for de fleste progheads.

Skiva har noen fabelaktige gitarpartier og Lueck kan virkelig spille keyboards, og gjestemusikerne leverer varene, og bruken av fiolin, cello og bratsj blir en naturlig og fin del av musikken. Lueck selv ble som meget ung lært opp av sin bestemor til å spille piano. Han fikk da en ubendig tang til kun å spille og dyrke Johann Sebastian Bach! Når så Lueck ble eldre oppdaget han at sjangre som rock, jazz og pop. Han oppdaget så band som Abba, Alan Parson’s Projekt, Eloy og Supertramp og ble deretter skyflet inn i sfæren til artister som Deep Purple, Camel, Pat Metheny, Pink Floyd og Genesis.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (2487 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*