Nyhetsfeed

Westward: Cowboy Space Rock

Westward – The Empire Of Deception

Det er jo en og annen nasjon som driver med bedrag i varierende grad overfor sine innbyggere. Bandet Westward driver ikke med bedrag men med ærlig musisering, men de har kalt sin nye skive The Empire Of Deception. Selv beskriver bandet musikken sin som Cowboy Space Rock. Bandet er en trio, og kommer fra mormonernes hovedstad, Salt Lake City. Amerikanerne er veldig retro, men også på finurlig vis retromoderne. Den nye skiva er på mange måter skåret over samme lest som debuten The Deaaly Rapture Of Space.

Alt som var bra på debuten med på The Empire Of Deception er med på årets skive, men det meste er gjort noen hakk bedre. Musikalsk er det hentet inspirasjon fra klassiske band som Boston og Queen, og så er det her og der tilsatt litt psykedelisk musikk og litt indie rock. Andrew Marshall har en stemme som står bra til musikken, og han likner ikke så rent lite på Boston sin avdøde vokalist Brad Delp.

Låtene starter som oftest med velkjente toner, og så etter en stund så tar låtene totalt uventede retninger, og det er befriende å høre og også rett og slett artig. Kreativt er også et ord som passer til dette bandet som spiller klassisk rock spritet opp med moderne atmosfæriske toner. Westward er gode på det de holder på med rett og slett.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1620 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*