Nyhetsfeed

Isildurs Bane: Under radaren

Isildurs Bane - Off The Radar

Off The Radar heter den nye skiva til det svenske bandet Isildurs Bane, og det er jo den andre skiva til det svenske veteranbandet i 2017. Snakk om å produsere! Det blir jo ekstra spesielt da forrige skiva Coulours Not Found In Nature måtte vi vente på i fjorten år. Off The Radar er ei instrumental skive, og denne gang er ikke Steve Hogarth med, men velkjente Pat Mastelotto er gjesteartist. I tillegg så har bandet selv hele åtte musikere, og ja de er mer enn gjennomsnittlig kompetente på sine instrumenter. Mye mer faktisk. Det trengs for å kunne spille svenskenes spesielle tapning av kammerpreget prog. Skiva er nummer fjorten i porteføljen fra bandet som har holdt på siden 1976.

Noen You Tube video fra den nye skiva er ikke å finne, men konserten med bandet fra mai er vel verdt å lytte til. Isildurs Bane er sannsynligvis et band som har seilt av sted under radaren for alt for mange musikkelskere. Det er virkelig synd for svenskene nedkommer med en variert og ekstremt velspilt og spennende musikk som bør appellerer til de fleste som bekjenner seg til prog. Så godtfolk ta vel imot Isildurs Bane, lytt og nyt! Her er musikerne:

Katrine Amsler / keyboards, electronics, Klas Assarsson / percussion, Axel Croné / bass & woodwinds, Samuel Hällkvist / guitar, Mats Johansson / keyboards, Kjell Severinsson / drums, Luca Calabrese / trumpet, Christian Saggese / classical guitar, Pat Mastelotto (King Crimson) / drums.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*