Nyhetsfeed

The Clearing Path: Ung og talentfull italiener

The Clearing Path - Watershed Between Firmament And The Realm Of Hyperborea

Det befinner seg utrolig mange dyktige musikere rundt omkring i verden og italieneren Gabriele Gramaglia er et eksempel. Han er rimelig ung, og liker å sysle alene med sitt musikkprosjekt The Clearing Path. Han er nokså mystisk egentlig, og et ordentlig bilde er ikke å oppdrive. Det er nå en gang musikken som er aller viktigst. Debuten fra 2015 Watershed Between Earth And Firmament var det mange som likte. Nå er The Clearing Path ute med ny skive, og det er ei skive med et enda lengre navn enn debuten. Watershed Between Firmament And The Realm Of Hyperborea heter den.

Den nye skiva er spekket med atmosfærisk progressiv death metal/black metal, og overgår den første på det aller meste. Watershed Between Firmament And The Realm Of Hyperborea er mye mer kompleks enn forgjengeren, men det går ikke ut over energien og en eklektisk tilnærming til musikken. Riffene sitter som støpt, og det er variert og med tidvis en kledelig dissonans. Skiva er på bare 32 minutter, men så lenge de minuttene er spekket med gjennomtenkt og velspilt musikk så lever vi bra med det. The Clearing Path har holdt på siden 2011, og er et eksempel på hvor mye spennende som rører seg i dypet av metal, og hvor mange ikke nødvendigvis så kjente artister som faktisk lager bra og virkelig bra musikk.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*