Nyhetsfeed

Black Noodle Project: Der post proggen bor

Black Noodle Project - Devided We Fall

Jeg har mange band jeg følger med på og beundrer i forskjellig grad, og et av de er Black Noodle Project som er aktuell med ny skive nå. Devided We Fall heter skiva som er nummer åtte i kronologien fra bandet Jeremie Grima startet som et soloprosjekt i 2001. Grima har som oftest invitert gjestemusikere når han skal spille inn album. Disse musikerne har mange av de samme visjoner og musikalske verdier som Grima. Den mest betrodde musikerne i en Black Noodle Project kontekst er gitaristen Sebastien Bourdeix. Musikken til Black Noodle Project blir på Prog Archieves kalt psykedelisk/spacerock.

Det blir feil da den franske kvartetten fra Paris sin musikk ikke er mulig å slippe ned i en spesifikk kategori. Grima og Bourdeix har en unik stil hvor de blander elementer fra artrock, prog, ekstrem metal og psykedelisk musikk med mer. 2014 skiva Ghost & Memories viste et band som tok ekskursjoner inn i post prog terreng, og på Devided We Fall blir denne utforskerevnen og eventyrlysten ytterlige skjerpet og raffinert.

Lyrikken er en fascinerende reise inn i et forstyrret og splittet sinn. Å tonsette dette med masse dur akkorder ville i beste fall vært underlig. Det er syv melankolske låter på skiva, og mange rasende men herlige riff og det vakre «clasher» ofte med dype følelser. Skiva kommer på vinyl, men det er kun 200 av disse, så her blir det kanskje kamp om å sikre seg et eksemplar? Jeg er mye mer sikker på at Devided We Fall bør være ei skive for mange av de som oppsøker Permafrost Today jevnlig.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*