Nyhetsfeed

Cień: Frem fra skyggene

Cień – Fate

Cień er et polsk og fransk ord som betyr skygge på norsk, og et polsk band synes at det var et passende bandnavn da de etablerte seg i 2009. Bare etter noen få måneder som operativt band kom demoen Anti Humanity som var rå black metal. Året etter kom en EP som de kalte Time Of Desolution, og den viste et band som hadde skiftet stilistisk retning. Skiva var med betydelig mer komplekse strukturer og mindre depressiv.

Begge utgivelsene fikk til dels strålende mottakelser, og åpnet opp for å spille konserter sammen med kjente polske metal band som Arkona, Furia, Mord`a`Stigmata og Christ Agony. For tre år siden kom CD debuten Ecce Homo hvor black metal ble tilsatt doom metal, heavy metal og ren klassisk rock. Nå er polakkene aktuelle med ny skive som heter Fate, og som kanskje for alvor vil bringe bandet frem fra skyggene? Det andre albumet er en musikalsk og lyrisk fortsettelse av forherligelsen av nihilisme og misantropi. Seks låter med kald og dyster progressive black metal full av melankolske og depressive atmosfærer.

Sounds which are carving dark tunnels filled with words of disillusionment for the sense of mankind’s existence. No colours of life, no helpful hand reaching out, no love for the others, no suicide to be withheld. Fate does not give any hope presenting fatal destiny of us all – noble Death.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*