Nyhetsfeed

Lucifer Was: Med original besetningen intakt

Lucifer Was – Morning Star

For ca. 13 år siden hørte jeg skiva Blues From Hellah av det norske bandet Lucifer Was, og var solgt. Det var i mine ører så utrolig bra. Rockeopraen The Crown Of Creation fra 2010 er absolutt blant det ypperste i sitt slag. Jeg har et lengre intervju med bandet på min blogg Merlinprog for de som vil bli bedre kjent med bandet. Et band som ble til på 70 tallet, men som ventet til 1997 med debuten Underground And Beyond. I slutten av november kom Thore Engen og de øvrige musikantene i Lucifer was med ny skive som de har kalt Morning Star.

Jeg lar presseskrivet ta seg av presentasjonen av skiva: The title Morning Star is synonymous with “The Bringer Of Light a.k.a. Lucifer” and can be seen shining strongest of all in the firmament. It is the planet Venus. The album is available on CD and high quality Vinyl with a beautiful fold-out cover. A limited blue vinyl edition will be available from the date of release, November 24th.

Utrolig nok så spiller den originale 1972 besetningen på den nye skiva. Låten Sea Of Sleep er den eneste låten noensinne som Engen har skrevet sammen med vokalist og fløytist Dag Stenseng. En mer forenklet utgave av nevnte låt var for øvrig med på live settet i 1974. Låten Pure er skiva sin mest episke låt med sine 15.25 og den er skrevet av Engen i samarbeid med vokalisten Jon Ruder. Pure er hard, progga, spacerock stenket og to trommeslager konseptet funker til tusen. I tillegg er låten marinert i en nordisk stemning og følelse.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*