Nyhetsfeed

Perfect Beings: Dyppet i prog marinade

Perfect Beings – Vier

Forholdsvis nye band og helt nye band, er det en evig strøm av, og det er jo bra. Årsaken er at det kommer garantert noe spennende musikk når nykommerne og ferske band strømmer ut for å vise hva de har å by på. Fra Los Angeles kommer Perfect Beings som tidlig på nyåret vil slippe skiva Vier. Nylig så kom den første videoen “Anunnki” fra nevnte skive. Det er en av fire lange låter som Vier består av. “Annuki” er delt i fire deler, og handler om ensomhet, alkohol, konspirasjonsteorier og en verden det ikke alltid er like lett å forholde seg til. Låten er på nesten nitten minutter, og joda, det er en låt godt dyppet i prog marinade. Skiva Vier er dobbel, og klokker inn på over 72 minutter.

Johannes Luley har eget musikk studio og er produsent foruten at han spiller bass og gitar. I nevnte studio var en dag vokalisten Ryan Hurtgen, og de to fant ut at de hadde mye til felles musikalsk. Luley har ei fortid i det fine bandet Mouth Vellum, og ville gjerne føre grunnideene herfra videre i et nytt band. Her så han Hurtgen som ideell, i form av han sin supre vokal, men også av Hurtgen sine evner som låtskriver. Bandet fyrte så av debuten Perfect Being I i 2014, og året etter kommer Perfect Being II, og så kom de tradisjonelle skiftene av musikere.

Inn kom trommefenomenet Sean Reinert som har en moderne og høyst innovativ tilnærming til tromming. Reinert har fortid hos Death og Gordian Knot, og ikke minst så var han med å etablere Cynic. Nå er Reinert med å etablere Perfect Being på et høyere nivå enn noen gang. Fire musikere som samhandler forbilledlig, men tillater at deres individuelle stiler og talenter får utfolde seg. Vier er rett og slett ei bra skive, og enkelte vil nok også se skiva som en musikalsk fest. Smak og behag gjelder som alltid for hvor vel mottatt artister blir.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1625 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*