Nyhetsfeed

Leprous: Umiddelbar godlyd.

Foto: Arash Taheri

Med Malina som kom i slutten av august, har Leprous med sin sjette utgivelse sluppet en kvalitetsskive som har mer enn tilfredsstilt det stadig voksende publikumet deres, og viser at de er blant de mest kvalitetsbevisste bandene på den norske rockescenen. Gjennom september og november har de gjennomført en månedslang Europa-turne for ivrige fans, som i kveld avsluttes  på en utsolgt Vulkan Scene.

I forhold til deres to forrige utgivelser, Coal og The Congregation, synes jeg bandet på Malina har et enda mer vokalfokusert lydbilde. Vokalist Einar Solberg får virkelig kjørt seg i sanger som The Last Milestone, en låt som får meg til å tro han har vært medlem av et guttekor i ungdommen. Under konserten fremfører han denne sammen med cellist Raphael Weinroth-Browne, kanadieren som har en fremtredende rolle under hele settet deres. Han bringer mye atmosfære og grove toner til bandet, men har også noen snedige triks for produksjonen av uventede lyder som passer godt til det rytmebaserte lydbildet.

I forkant av konserten snakker jeg og fotograf Arash Taheri kort med det sist ankomne medlemmet i bandet, bassist Simen Børven. Han ble med på tampen av innspillingen til The Congregation, og han forteller han har fått en fri rolle i bandet til å bidra til utviklingen av sounden deres. I konkurransen om plassen som bassist, forteller han at han gjorde det motsatte av det han fikk beskjed om, og er det noe Leprous er kjent for, så er det å ha låter som ikke er enkle og lett fordøyelige.

Om det er deres kombinasjon av til tider gripende vokalmelodier kombinert med utradisjonelle rytmer som fenger både unge fans og eldre musikkjennere kan man bare spekulere i, men på i myldret av publikummere på Vulkan Scene er det vanskelig å skille én distinkt gruppe fra en annen, noe som ofte kan gjøres på metalkonserter. Bandet får med seg nesten alle sangene fra Malina, noe som betyr «bringebær» på spansk, men krydrer på med spor som “Salt” fra Coal og “The Price” og “The Flood” fra The Congregation.

Lydmessig og i fremføringen er det som vanlig lite å sette fingeren på, om noe, og det er nok deres stadige turneringsvirksomhet som har hjulpet dem i å perfeksjonere live-settet deres. Selv om de allerede etter utgivelsen av Bilateral viste at de ga til det fulle på alle konsertene sine, uansett hvor få som stilte opp på den tiden. Som forband i kveld har de den norske instrumentale powertrioen Astrosaur, australske Alithia som de vil turnere sammen med i Australia neste år, og islandske Agent Fresco, som for knappe året siden sto som forband til Katalonia på John Dee.

Leprous leverer ikke uventet en knallkonsert, og prøver i tillegg å gi publikum en opplevelse med et pust i bakken midt i settet, der de lar cellist Weinroth-Browne bidra med sin sjelfulle tone i noen rolige lillafargede minutter, og spiller de fire siste låtene i “encoren” sin på slutten. Med Malina har bandet laget et knippe låter som styrker et allerede sterkt låtutvalg på deres kommende turneer i det store utland.

Facebook

Om Jon Skjeseth (444 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*