Nyhetsfeed

Deadly Circus Fire: Cinematic soundscapes

Deadly Circus Fire - III

«Ghost» heter den nye singelen til Deadly Circus Fire, og den følger opp låten Shingami Falls som kom for en stund siden. Begge låtene vil være å finne på bandet sin nye skive som i skrivende stund ikke har fått navn, men som blir bandet sin tredje skive. På «Ghost» har med bandet sin nye vokalist David Pear, og låten er tuftet på såkalte cinematic soundscapes. Lyrisk er det tvetydig om meningen med tilgivelse og grådighet!

Deadly Circus Fire ble til etter at gitaristen Save Addario var ferdig med musikkstudiene i Roma og flyttet til London i 2009. Her møtte han den irske trommeslageren Paul Igoe, og de oppdaget at de hadde en felles drøm om å lage musikk som ikke var mainstream. Musikk som var tilgjengelig men også kledelig provoserende og med en prog metal i bunn. Etter hvert dukket nok italiener opp i bandet i form av bassist og vokalist Paul Enort. Dermed var de tre, og alle hadde studert musikk på et høyt nivå, og Enort har også lydtekniker utdannelse.

I sum så har musikerne i Deadly Circus Fire stor musikk kompetanse, og det er basis for å kunne lage kompleks musikk. Kompleksitet i seg selv har ingen verdi, men om det brukes med kløkt og smartness så kan det lett bli spennende og særegen musikk som blir resultatet. Publikum oppdaget i alle fall Deadly Circus Fire, og bandet ble fort en favoritt hos mange musikkelskere. Meget vel mottatte skiver og ikke minst å være et aktivt band med mange konserter sørget for dette.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1717 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*