Nyhetsfeed

Fall Has Come: Annet enn gulrøtter og slikt!

Fall Has Come - Nowhere

Byen Caserta er mest kjent for handel og industri og jordbruk. I tillegg så dyrkes det annet enn gulrøtter og slikt i byen. Bandet Fall Has Come dyrker og kultiverer sin type musikk. Kvintetten er aktuelle med skive nummer to i disse dager og den heter Nowhere. Det betyr jo som bekjent ingen steder, og artister som vil ingen steder og ikke vil utvikle seg er jo knapt noe å samle på. Heldigvis så gjelder dette ikke for bandet Fall Has Come. De starter med låten Belive som har noe U2 over seg før den mye mer aggressive Last Begin med dundrende trommer og rasende gitarer kommer. Awaken er stenket med melankoli og fart og taktskifter. Breathless er en svært ambisiøs låt som også er kledelig teatralsk, mens Everything viser bandet sitt melodiske modus og er en gitarsentret låt.

Nowhere er ingen revolusjon av ei skive musikalsk sett, men et knippe ok og varierte låter med rikelig av rock elementer i soundet, og skiva er mangesidig. Lyrisk dreier det seg om diverse menneskelige følelser, lidenskaper, drømmer, kjærlighet, håp og  illusjoner. Kort sagt tidløs tematikk som mange har skrevet om før. Fall Has Come startet som en trio for tre år siden, men er nå en kvintett. De har vært rimelig aktive på konsertfronten, og spilt rundt om i Europa. I sommer var de oppvarmere for favorittbandet Evanascence i Russland.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1800 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*