Nyhetsfeed

Dreamgrave: Alt annet enn engstelig

Dreamgrave - Monuments I. - The Anxious

Jeg synes ofte den mest spennende musikken nå for tiden kommer fra band som evner å blande forskjellige stilarter. Selvsagt må dette gjøres med finesse og smartness. Det hjelper ikke å bare «sause» sammen en masse stilarter, og så vips er det super musikk. Så enkelt er det bare ikke. Den musikalske kompetansen kan ikke det ungarske bandet Dreamgrave sies å mangle. Det kan lyttes til på EP-en Monuments I. – The Anxious som nylig ble sluppet. Musikken til ungarerne er en herlig eklektisk blanding av gothic metal, prog metal og nyklassisk metal. Krisztina Baranyi tilfører lydbildet leken og lekker fiolinspilling.

Skiva utgis via en ungarsk label som heter Progheaven, og tabloid sagt så må jo det være alle progheads våte drøm eller som å komme til en slags musikalsk himmel. Mer seriøst, så startet ungarerne opp for fem år siden med et klart mål om å lage en mangfoldig musikk. En musikk hvor stilarter ble blandet, og det hele var tuftet på en klar progressiv tankegang. I tillegg skulle helst lytterne få en herlig reise hvor det følelsesmessige stod i sentrum og den gode melodi var veldig sentralt.

Debuten fra 2014 Presentiment var et konseptalbum, og fikk regelrett overstrømmende god mottakelse over hele verden. Bandet leverer vokalt sett både sopran vokal, renvokal og growl vokal, og syr dette sammen slik at det ofte låter virkelig bra som helhet. Soundet er ofte mørkt og symfonisk med gotisk keyboards fra øverste hylle. Visse influenser fra andre band kan spores. Likevel så er Dreamgrave først og fremst seg selv og leverer sitt eget spennende  sound og en spenstig musikk. Selv om platetittelen har med ordet Anxious, så er det alt annet en egentlig musikk. Det er tvert om modig og driftig musikk med stilig melodiføring.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1713 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*