Nyhetsfeed

Deluge  Grander: Med hammered dulcimer og bass klarinett

Deluge  Grander - Oceanarium

For 11 år siden hørte jeg ei instrumental skive med symfonisk prog som het August In The Urals, og ble mektig imponert. Bandet bak den skiva var Deluge Grander, og det var herrene Dan Britton og Patrick Gaffney som var initiativtakerne til dette bandet. De hadde spilt sammen i det fine Canterbury metal bandet Cerebus Effect, og Britton hadde med tiden masse låter han ville forsøke i sitt nye band. Begge de nevnte bandene har en eklektisk tilnærming til musikk da de henter fra utallige sjangre. Deluge Grander er noe mindre rå fordi de ikke har med metal i miksen sin, men mer symfoniske elementer.

For ikke så lenge siden kom skiva Oceanarium som er nummer fire i porteføljen. Igjen totalt instrumentalt, orkestrert og med et bredt utvalg av instrumenter. Banjo, mandolin, hammered dulcimer, bass klarinett, saksofon, trompet, cello, fiolin, oboe, trombone og de mer vanlige instrumentene som keyboards, gitarer, bass og trommer. Oceanarium er skive nummer to i en triologi som startet med 2014 skiva Helotians. Etter planen skal skiva Lunarians slippes til neste år, og fullføre triologien. Bandet har også klart det kunststykke å ikke ha et eneste brukbart bandbilde som jeg kan finne. Derfor blir det coveret til den nye skiva som er artikkel bildet.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1473 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*