Nyhetsfeed

Bible Black Tyrant: «It’s spontaneous, scary and it’s also very exciting»

Bible Black Tyrant - Regret Beyond Death

I februar kommer skiva Regret Beyond Death og bak den står Bible Black Tyrant som spiller sludge som har visse likheter med band som Yob, Lumbar og Neurosis. Bible Black Tyrant er anført av multiinstrumentalisten Aaron D.C. Edge som har også spiller i Lumbar. Edge har for øvrig pådratt seg den lumske sykdommen multippel sklerose. Det medfører at han ikke kan spille konserter, og derfor må konsentrere seg om å lage skiver i studio. Det er et tålmodighetsarbeid fordi Edge ikke kan spille gitar lengre enn fem minutter av gangen.

God tid hadde Edge og skiva er innspilt uten noen riff klare og uten noen låter skrevet. Alt var basert på trommefilene til den sykt dyktige trommeslageren Tyler Smith. Så omarrangerte Edge Smith sine trommepartier til nye partier uten annet enn noen ideer om vers, refreng og overganger. En totalt bakvendt måte å snekre låter på. «It’s spontaneous, scary and it’s also very exciting». Ikke en gang gikk Edge tilbake og spilte inn på nytt noe som var innspilt. Så er da også musikken på Regret Beyond Death blitt til et monster av ei skive med ekstrem, fyrrig og innovativ sludge.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1466 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*