Nyhetsfeed

Eschatos: Swanö og Latisevs som forsterkninger

Eschatos - Mære

Mære er en landbruksskole 10 km sør for Steinkjer, men betydelig mer aktuelt på disse sider så er Mære navnet på bandet Eschatos sin første EP. Fra før har den latviske sekstetten gitt ut to CD-er, og bandet har holdt på siden 2012. Eschatos er kjent for sine forrykende og uhyre fascinerende konserter. Rigabandet har også en nokså spesiell tilnærming til black metal. Musikken er progressiv og søkende og bandet tør der andre nøler og utforsker hva de nå måtte finne for godt der og da.

Elementer fra post metal frisker opp soundet, og gjesteartisten Einars Latisevs med sin forrykende perkusjon som gir skiva merverdi. Det samme gjør Dan Swanö som har mastret skiva, og alt Dan Swanö gjør er jo glimrende utført. «Luminary Eye Against The Sky» og «The Night Of The White Devil – Part I, II & III» er de to låtene Mære består av. Den kvinnelige vokalisten Kristiāna Kārkliņa har skrevet lyrikken til Mære.

De øvrige musikerne er Edgars Gultnieks, Mārtiņš Platais, Tomass Beķeris, Edvards Percevs og Marko Rass. Sistnevnte synger, spiller keyboards og orgel og står for diverse lydeffekter. Også Mārtiņš Platais spiller keyboards, og han og Rass bidrar jo betraktelig til det særegne soundet til Eschantos.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1717 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*