Nyhetsfeed

Tom Slatter: Fra dypet av hvelvene

Tom Slatter - Murder And Pariliament

Murder And Pariliament er den nye skiva til Tom Slatter, og den skiller seg ut på flere måter fra det Slatter til vanlig kommer opp med av musikk. Det er låter og låtskisser som har ligget der helt siden Slatter studerte musikk.  I tillegg er de mer rocka enn det som er vanlig fra Slatter, og så er de totalt instrumentale. Til vanlig sysler jo Slatter med sitt indie/prog singer songwriter konsept. På den nye skiva er det hint av band som Änglagård og King Crimson, og det er episk men ikke overdrevet. Det er en ofte kompleks musikk, men en tilgjengelig musikk med strenge kvartett og solo harpe.

Skiva kommer ut via labelen Bad Elephant Music, og står godt til labelen sine instrumentale artister som The Fierce And The Dead, The Brackish og The Bob Lazar Story. Til Slatter står den talentfulle bassisten Alun Vaughan og fiolinisten Chrissie Caulfield godt. De bidrar da også meget bra på Murder And Pariliament.

Fra Bandcampen til Slatter kan vi lese dette, «What would it sound like if Nick Cave started writing songs with Genesis after watching too many episodes of Dr Who? How many songs about replacing your body parts with mechanical alternatives is too many? Does the world need a steampunk/scifi inspired prog rock act? Tom Slatter set out to answer none of these questions, but accidentally did».

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1186 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*