Nyhetsfeed

Sinistro: Med fada som musikalsk snacks

Sinstro - Sangue Cássia

Sinistro fra Lisboa vakte oppsikt med sitt selvtitulerte debutalbum for seks år siden. Dermed ble kvintetten invitert til diverse prestisjetunge festivaler. Karrierer til portugiserne fikk altså en kick start. Full av selvtillit gikk bandet i studio og nedkom med skiva Semente i 2016 som viste et band som ytterlige hadde utviklet seg. Semente oversatt til norsk blir frø, og den skiva var virkelig et symbol på et frø i en musikalsk kontekst som vokste kjapt.

Med til historien hører det at Sinistro oppstod spontant etter at musikerne hadde lekte seg i studio. Musikerne er for øvrig rimelig erfarne og ikke minst dyktige, og har bakgrunn fra utallige band. Den musikalske kompetansen er det følgelig ikke noe i veien med. Like viktig er det at de trives med å musisere sammen. Da er muligheten for å spille hverandre enda bedre til stede. Musikalsk er det ikke så enkelt å beskrive musikken, men en post rock med doom og sluge sier noe. I tillegg tilkommer det elementer av ambient musikk, rock og det er tidvis noe filmaktig i musikken.

Om to dager slipper bandet skive nummer tre Sangue Cássia og det er mye bra her. Vokalen til Patricia Andrade er strålende rett og slett. Bandet sine utallige konserter gjør også sitt til at Sangue Cássia låter så bra da de har gjort bandet enda mer velspillende. Spennende er også bruken av fado som ekstra krydder som skaper melankoli og smertefull lengsel. Fado er såkalt nasjonal chant og oppsto i de fattige bydelene Alfarna og Mouraria i Lisboa. Sangue Cássia har en silkeaktig mykhet som kontrasteres av harde mothaker og stikkende pigger. Skiva er ofte intens og energisk, suggererende og fascinerende, lystig men også bitter og angerfull.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1537 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*