Nyhetsfeed

Glutton: Postprog eller ei?

Glutton - Outliers

Postprog kaller musikerne i Oslobandet Glutton musikken de spiller. Det er jeg ikke nødvendigvis helt tilfreds med. Betydelig mer tilfreds er jeg med at kvartetten kom med sin andre skive Outliers nå i høst. Det er ei skive som ikke er lett å kategorisere, og det gjør som oftest musikken uforutsigbar. Uforutsigbar musikk er ofte synonymt med bra musikk for meg, og Glutton kommer opp med bra musikk på Outliers. Litt retropreget er definitivt musikken med all den «vintage» instrumenteringen, men med avstikker til å utforske folk, prog, jazz, postrock og psykedelisk musikk frisker opp. Hver for seg og gjerne mikset sammen, og med lekker multivokal.

Tekstene er velskrevne, musikken er dynamisk og atmosfærisk og postrocken sin melankoli står skulder ved skulder med oppfinnsom prog. Trøkk og tyngde som Mars Volta til tider og vakkert og kjælent som Sigur Rós andre ganger. Musikerne kan sine instrumenter og spiller hverandre gode og er oppfinnsomme hva gjelder låtskrivning med mange lekre detaljer. At musikerne har så vidt forskjellige musikalske bakgrunner er nok et pre for bandet. Outliers er ikke noe dusivare album, og Glutton er et band å vel verdt å lytte til og følge med på. Bandet har for øvrig holdt på siden 2010.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1614 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*