Nyhetsfeed

Tsatthoggua: Pervers oppfølger

Tsatthoggua - Trans Cunt Whip

Black metal handler om blasfemi og ondskap. Er det en side av disse to som dessverre ikke har blitt utforsket nok i black metal, så er det perversjoner. Sadomasochisme og tabu sex. Satanistisk sodomi og skitne synder.

Tsatthoggua dekker alt dette og mer med Trans Cunt Whip, som var deres andre, og dessverre, deres siste album før de splittet opp. Musikalsk sett er det snakk om raske og iskalde motorsag riff som river og skjærer gjennom lydbildet. De kjører også på med et hardtslående trommeangrep fylt med mye blast beats og musikalsk juling, og vokalen er hese skrik fra de dypeste fangehullene i Helvete. Dette er med andre ord drittøff black metal med få pauser fra råskapen.

Musikalsk sett er det mye av det samme som debuten, men minst like bra, om ikke bedre. Akkurat som debuten, så er låtstrukturene mindre monoton og mer dynamisk enn mye annen black metal der ute, men ikke mindre fengene når det kommer til atmosfæren av den grunn.

Det er ikke så mye mer jeg ønsker å si som jeg ikke allerede sa da jeg skrev om debuten. Begge albumene er klassikere i mine ører. De er kanskje ikke historisk viktige album som formet sjangeren, men de er klassikere i at de spilte black metal riktig og spilte det bedre enn så mange andre band der ute. Det er rått, knallhardt, ondskapsfullt, og selvsagt perverst. Dette er de perfekte soundtracken til å surfe det mørkeste og ekleste porno har å by på.

Lenke:
Hjemmeside

Om Erik Helgesen (234 Artikler)
Jeg er ikke her for å skrive profesjonelle anmeldelser. Jeg skriver først og fremst anbefalinger for band og utgivelser som jeg liker. Derfor vil alle mine anmeldelser være positive og ofte om ting som har vært ute en del år. Jeg liker å ta meg tid til å lytte på album flere ganger før jeg har meninger om dem, og i løpet av de gjennomlytningene, så har de som oftest vokst på meg.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*