Nyhetsfeed

Kartikeya: De gode idéene bobler og syder

Kartikeya – Samudra

Jeg vet ikke hva de tenkte på i bandet Kartikeya når de skulle lage sin tredje skive, men kanskje la de gode idéene boble og syde? Så mye sydet og boblet de at når skiva Samudra var ferdig så var det ei skive på 1.13.54. Monumental carnatic metal. Carnatic metal er ekstrem progressiv metal med indiske og midtøsten kulturell påvirkning. Moskvabandet Kartikeya sier de er ekstremt influert av indisk og arabisk kultur, mytologi og klassikk/folk musikk. Klar forankring der altså, og en tydelig forankring kan ofte være bra innen musikk. Bra og til og med veldig bra er musikken til Kartikeya. Skiva Samundra som kan høres på i helhet her er et bevis på det.

Kartikeya sin spesielle tapning av etnisk influert melodisk deathmetal med moderne groove og prog influenser er noe som jeg er svært begeistret for. Lenge så var det faktisk tvil om verket noen gang skulle bli ferdig. Betydelig problemer i tilvirkningen av Samdura gjorde at fansen lurte på om det hvilte en merkelig forbannelse over bandet? Det gjorde det åpenbart ikke! Alt som har gjort at bandet er så elsket er med på Samundra, men så er nye elementer fornuftig nok også kommer med.

Noe mer black metal flørt enn før er med, vedaene er mer i fokus, og skiva er mer progressiv enn forgjengeren Mahayuga. Låtene er noe kortere på årets skive enn forgjengeren, og skiva er mer vågal. Vågal i form av uvanlige men interessante låtstrukturer. Kartineya har også mer fokus på å ikke kjøre på med alle sine påvirkninger i samme låt. De isolerer de mer, og det lyder bra sammen med at groove fokuset også er skjerpet.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1340 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*