Nyhetsfeed

Orphaned Land: Mediefokusering.

Orphaned Land - Unsung Prophets & Dead Messiahs

Veteranene i Orphaned Land kan med rette kalles det mest fremstående bandet innen orientalsk metal. Israelerne har holdt det gående siden 1991, og vil med Unsung Prophets & Dead Messiahs smykke seg med sin åttende LP-utgivelse gjennom disse snart tredve årene. 

Jeg fant bandet første gang i forbindelse med 2004-utgivelsen Mabool: The Story of Three Sons of Seven, som selv etter deres siste skive, fortsatt vil stå som deres beste utgivelse. Det vil ikke si at Unsung Prophets & Dead Messiahs er en dårlig skive. Her er det igjen satt fokus på folkemusikken, som utfyller mesteparten av musikken til bandet, og det er svært godt implementert i lydbildet til bandet. Den progressive metal-siden til bandet ville jeg plassert under betegnelsen “moderne progressiv metal”.  En relativ diffus sjanger, men jeg ville kjapt putta de i samme kategori som Disillusion og Tomorrow’s Eve, selv om disse bandene ikke har noe betydelige influenser fra folkemusikk. Jeg hører også en del elementer av Steven Wilson og Opeth.

At bandet ikke gir ut album hyppig, vil jeg tro kommer andre israelske prog metal band til gode. På deres forrige utgivelse samarbeidet de med Amaseffer, og vokalist Kobi Farhi har en gjesteopptreden på Subterranean Masqurade, hvor trommis Matan Shmuely har en fast plass, og norske Kjetil Nordhus fra Green Carnation spiller tangenter.

Unsung Prophets & Dead Messiahs føles lengre enn den er med sin knappe times lange ferd. Det er lagt ned godt med tid i produksjonen av både de kortere og lengre stykkene. Selv om de instrumentale partiene står ut, vil jeg nok kalle dette et vokal-album, hvor Farhi nok en gang gjør en fabelaktig jobb bak mikofonen. Det er mye dame- og mannsvokal hvor de bruker vokalteknikker best kjent fra midt-østen, og koring fyller mye av akkompagnementet til hovedmelodien.

Det er ingen dårlige sanger på albumet, men jeg syns fortsatt bandet faller i sin egen felle ved å gjøre musikken for forutsigbar og finslipt. Det er lite overraskelser å finne på albumet, og de fortsetter på den ferden de har satt seg fore på sine siste utgivelser. Det er mye å glede seg over på skiva, både produksjon, stemmebruk og gitarmelodier, og denne utgivelsen vil klart pirre øregangene til alle de som er fans av bandet fra før.

Facebook

Om Jon Skjeseth (484 Artikler)
Proghead from Oslo, who writes mostly about progressive rock/metal, though may write about other rock and metal sub-genres, as well as electronic music, underground hip hop/rap, contemporary music, different kinds of jazz, folk, or anything I find interesting.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*