Nyhetsfeed

Babal: Stor appetitt på å bryte ned begrensninger

Babal - The Circle Of Confusion Of Tongues

Bandet Babel fra England sysler med avant garde psykedelisk rock, og har en stor appetitt på å bryte ned musikalske begrensninger. Slik er jo velegnet for å kreere musikk som skiller seg ut i vrimmelen av band. De rare og gåtefulle tekstene gjør også sitt til engelskmennene er noe for seg selv. Så langt har Babel nedkommet med tre skiver, og tidlig på nyåret kommer nummer fire. Et album som er døpt The Circle Of Confusion Of Tongues og utgis via bandet sin nye samarbeidspartner Melodic Revolution Records.

Musikken til Babel er grooveorientert og de utforsker mange forskjellige sjangrer alt etter hva de føler for der og da. Artrock, folk, tribal, goth, jazz osv. Det er ofte en utfordrende musikk med en definitivt teatralsk rød tråd og på scenen er det er fyrverkeri av en visuell positiv galskap og masse innlevelse. Satire er et nøkkelord i Babal sitt musikalske univers. Karen Langley har en vill og kraftfull vokal som understøttes av intrikat og sylskarpe gitarer og synther fra Rob Williams.

Trommeslager Jon Sharp lever opp til navnet sitt, og Zoie Green på keyboards og Ben Balsom er hentet inn som musikalske forsterkninger til den nye skiva. Ei skive som har en grunnstemning som er et dystopisk skråblikk på hva som skjer på jorden for tiden.  Attityden til Babal har mange fellestrekk med Patti Smith og Talking Heads.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1800 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*