Nyhetsfeed

Hamnesia: Hjemmesnekret

Hamnesia - Metamorphosis

Stor kreativitet hva gjelder albumtittel har ikke bandet Hamnesia fordi debutskiva har de kalt Metamorphis. Det har jo mange gjort før dem for å si det mildt. Det kan vi jo tross alt leve godt med om musikken er bra nok. Slippet av skiva er satt til 20 januar hvor Hamnesia vil være oppvarmere for legendene i Banco Del Mutuo Soccorso i Circolo Colony i Brescia. Dette følges så opp av en intens turnevirksomhet i og rundt hovedstaden Roma i årets første måneder.

Metamorphis er totalt snekret sammen av bandet selv, og er et konseptalbum om menneskesinnets reaksjon på farer og annet som paralyserer det, men også med fokus på en «Metamorphis» for klare å takle det nevnte . Hamnesia består av unge musikere, og ble til i 2014 ved gitaristen Lorenzo Diana og vokalisten Livia Montalesi. Hun spiller også fiolin og det gjør jo en del med det soniske som Hamnesia leverer. Med tiden så kom det til tre musikere til herunder en keyboardsspiller i form av Matteo Bartolo.

Da begynte den møysommelige veien med masse konserter og å komponere låter til bandet sitt første opus. Den komponeringen var inspirert av band som Haken, Porcupine Tree og Dream Theater. Fokuser var likevel på å lage sitt egne særegne musikalske brygg. Alle musikerne har sine preferanser og ønsket var å få frem en prog metal som var et stykke unna standarden i sjangeren uten å miste basisen til prog metal. Bandet henter elementer fra klassisk musikk og jazz, og mener selv de lager en frisk, essensiell og eksperimentell musikk som er kvikk og original!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1893 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*