Nyhetsfeed

In Vain: Tidsåndens strømninger.

In Vain - Currents

Det har gått hele fem år siden deres forrige utgivelse, men endelig er Kristiansand-bandet tilbake med et gjennomarbeidet, variert og svært godt album i Currents.

Skiva innholder sju spor med en samlet tid i overkant av 40 minutter, så tidsmessig er den et nødskrik fra EP-lengde. Vi snakker om under 10 minutters komposisjon per år siden 2013, og selv for et band som er så opptatt av kvalitet som In Vain, virker det som medlemmene har priorert andre ting og prosjekter enn bandet i store deler av denne perioden.

Det skiva mangler i tid, tar den heldigvis igjen i sju velutviklede spor, der det gjerne er gitaren og vokalharmoniene som hever dette albumet til langt over gjennomsnittlig progressiv metal. Bandet blir gjerne satt under labelen ekstrem prog metal, men for min del blir dette en for diffus beskrivelse av musikken deres. De blander mange elementer i musikken sin, og på vokalsiden finner man mye hardcore- og dødsgrowling, og flere rene vokalstemmer med koring. Musikalsk drar de mye influenser fra Bergens-metalen, og har visse likheter med Enslaved, men musikken ligger oftere i rolig og mid-tempo enn hardt og raskt.

Den første forsmaken av Currents fikk vi med Seekers of the Truth som ble sluppet i slutten av november, og er låta som åpner albumet. Den starter mer i retning hardcore, før det første av mange særs gode gitarriff tar sangen inn den velkjente melodiske In Vain-sounden. For alle fans av gitarsoloer kommer en melodiøs sak i slutten av låta. Det første sporet som sto ut for min del, og ble satt på repeat, er andrelåta Soul Adventurer. Gitarriffet kjører i fire fjerdedels takt, deretter tre fjerdels, så en gjentagelse av dette, før den går fra fire til to. Musikken går mer i moderne prog metal, og inneholder velutviklede og harmoniske vokallinjer, og har en lekkerbisk av en solo trekvart inni låta. Selv etter å ha hørt gjennom skiva mange ganger, er det fortsatt denne som trekker opp smilebåndet mitt og er klart det beste sporet på albmet.

Bandet har ikke fast trommis, så bak settet finner vi Baard Kolstad fra Leprous og Borknagar. Hardcore-vokalen står Kristian Wikstøl fra From Strength to Strength for, der også Triviums Matthew Kiichi Heafy og Simen Høgdal Pedersen bidrar bak mikrofonen. Fiolin, bratsj og cello spiller søstrene Magnhild og Ingeborg Skomedal Torvanger, med Line Falkenberg på saksofon. Bak tangentene sitter gjestemusiker Audun Barsten Johnsen. Som et ekstra pluss så er det magikeren Jens Bogren som står for finpussen av albumet.

Selv om Soul Adventurer kanskje er platas beste spor, så kommer ikke de andre veldig langt bak. På Blood We Shed går begynnelsen av låta mot nedrig dødsmetal, men skifter fullstendig ham halvveis inn og drar inn Hammon orgel og koring. En Forgangen Tid (Times of Yore pt. II) er albumets eneste norskspråklige sang, og her drar bandet inn mye folkemusikk innflytelser fra den norske fjellheim. Currents er bare bandets fjerde utgivelse, og sjette totalt siden de startet tilbake i 2003. Med albumtittelen reflekterer de over forandringene som skjer i vår tid, med den stadige flyten av mennesker, kulturer og tradisjoner utover landgrenser, og smelter sammen. Fullstendig skifte av levemåter fra én generasjon til den neste. Forandringer som skaper både skaper gnisninger men også nye muligheter.

Også i Origins får vi et gitarriff som ikke følger “vanlig” takt, og er i likhet med de andre sangene på skiva en sterk låt. I As the Black Horde Storms går bandet mot melodisk svart metal, og tar også her inn mye folk. Utover et par avvik, stiger lengden på sporene utover skiva, med Standing on the Grounds of Mammoths som en bautastein over de foregående sporene med sine sju og et halvt minutter. Den følger på mange måter det man finner hos mange power metal-band og prog power, der den tydelig er en avslutningslåt fra det første gitarriffet setter inn. Begynnelsen beveger seg rundt dødsmetalen, men i kjent In Vain-stil slappes det helt i midten, og drar inn behagelige gitartoner med en støttende sax-tone, før sistedelen innledes med symfoni og gitarsolo.

Currents er helt klart nok et sterkt stykke arbeid fra In Vains, med god variasjon, mye harmoni i vokaldelene, og gitarsoloer det står respekt av. Eneste minuset for min del blir lengden, som med dette nivået på låtskrivingen burde vært minst ti minutter lengre, om ikke mer.

Skiva blir gitt ut nå på fredag.

Facebook

Om Jon Skjeseth (477 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*