Nyhetsfeed

Fordham Road: Med trombone på menyen

Fordham Road - Fordham Road

I januar 2016 var Mark McCarthy og Joe Everett klar til å starte opp musikk prosjektet Fordham Road. Tanken bak prosjektet var å skape en prog som trakk inn elementer fra mange musikksjangre. I sum skulle det gi en ny og frisk tapning av sjangeren. Snart ble duoen en kvartett da de fikk selskap av trommeslageren Tom Shubsda og Kristian Veech som er en allsidig fyr som synger, spiller gitarer og keyboards. Mark McCartney er også i klassen for allsidighet da han spiller gitarer og av alle ting trombone og er vokalist

Dermed skulle fire musikere kalibrere seg og få i gang samspill, øvinger og låtskriving samt mye annet. Tidlig i fjor kom EP-en The Gates Of Heaven som finnes i sin helhet under dette avsnittet. Den skapelsesprosessen virker det som ga mersmak for mot slutten av fjoråret var bandet klar med selvtitulert debut CD. Som forsterkning har musikerne i Fordham Road hentet inn fire gjestemusikere på skive, herunder trompetisten Gianluca Farlina som også spilte på EP-en. Kvartetten kommer med følgende optimisitiske uttalelse, «We aim to continue to break down genre barriers and bring new sounds to Progressive Rock».

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1617 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*