Nyhetsfeed

Pestilence: Tre nye musikere

Pestilence - Hadeo

Pestilence har turnert heftig den siste tiden, og nå er det nytt fokus. Fokuset er på Hadeo som er den nye skiva til Pestilence og den slippes i mars og er bandet sitt åttende studioalbum. Skiva består av tretten låter som kombinerer bandet sin teknisk og ekstreme death metal med deres progressive kjennetegn og kvartetten sine old-school røtter. 

Det nederlandske bandet startet opp i 1986 og var tungt influert av thrash metal fra USA og Tyskland i begynnelsen. Så ble det en musikalsk kursendring mot brutal death metal som også inkorporerte jazz og fusion i musikken. I 1994 gikk bandet i tørrdokk som varte frem til 2008. Deretter fulgte seks aktive år før det ble en pause frem til 2016.

På Hadeo er det bare Patrick Mameli som er med av de opprinnelige medlemmene. Han er svært sentral i bandet, og står da også for komponeringen og er bandet sitt episenter. De tre øvrige musikerne er ferske i en Pestilence setting. I 2016 meldte trommeslager Septimiu Hărşan overgang fra bandet Disavowed. Året etter kom «killergitaristen» Calin Paraschiv som har fortid og nåtid i band som Clitgore, Necrovile, Charnabon og Marchosias. Tilen Hudrap med fortid i Vicious Rumors, Paradox og Thraw trakterer nå bass i Pestilence.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1539 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*