Nyhetsfeed

Osiris Club: Minst et knepp opp!

Osiris Club – The Wine Dark Sea

Skiva The Blazing World kom i 2014, og bak det verket stod Londonbandet Osiris Club. Ei skive hvor postpunk, psykedelisk musikk, metal og prog ble blandet og hvor bandet også hentet inspirasjon fra tegneserier og horror fiction. I sum kom bandet opp med en psykedelisk reise inn i mørket. Kvintetten fikk mange fans etter den skiva, og hør selv om ikke det er naturlig?

Trommer og keyboardsspiller i Osiris Club Andrew Prestige sier at uansett hvor stolt de var av debuten så må de gå videre og utvikle seg. Derfor er oppfølgerskiva The Wine Dark Sea minst et knepp opp i kvalitet hva gjelder musikk og lyrikk. Alt annet ville vært feil sier Prestige som for øvrig skriver de fleste låtene. Det brukte han kanskje så mye tid på at det ikke er klar noen You Tube video, så dere får nøye rmed denne her:

Noe av låtene er delvis basert på snåle skrekkfortellinger fra Robert Aickman og H.P. Lovecraft. Vokalisten Sean Cooper sier at bandet ønsker på den nye skiva å skape en atmosfære som er illevarslende og skremmende og som har mye til felles med hva King Crimson og Genesis gjorde på mange av deres 70 talls album. Cooper sier at bandet vil, «We now invite you on a strange journey of supernatural landscapes and dwellings». Jeg ser frem til den reisen!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2567 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*