Nyhetsfeed

Ayreon: Panikkanfall!

Ayreon – Ayreon Univers – The Best Of Ayreon Live

Ayreon er nok et musikkprosjekt som har utallige fans. Faktisk hadde bandet ikke spilt live før i september i fjor. Denne begivenheten som fant sted i Tilburg måtte jo komme ut på skive, eller rettere sagt skiver selvsagt. 30 mars kommer «Ayreon Universe – The Best of Ayreon Live’ will be available on 3LP + MP3, 3LP + MP3 (Limited Colored Vinyl), 2CD, 5 disc Earbook, plus 2DVD and Blu-ray with 90 minutes of exclusive behind the scenes footage and interviews with the whole cast»

I god Ayreon ånd er det hanket inn utallige mer eller mindre kjente musikere. 16 vokalister og 11 øvrige musikere. Konserten er for øvrig filmet av hele 30 kameraer foran 9000 fans som kom fra hele verden. Totalt inneholder skivene 28 låter, og spesielt Everybody Dies er Lucassen selv ekstremt fornøyd med. Med til historien hører det at Lucassen dagen før konsertene fikk et massivt panikkanfall. Han trodde der og da at disse massive konsertene ikke lot seg gjennomføre. Heldigvis fikk han ikke rett.

Foruten om Lucassen selv deltar disse musikerne: Floor Jansen (Nightwish), Damian Wilson (Headspace), Hansi Kursch (Blind Guardian), Tommy Karevik (Kamelot), Anneke Van Giersbergen (Vuur), Marco Hietala (Nightwish), Jonas Renkse (Katatonia), Edward Reekers (Kayak) Ed Warby (Drums), Johan Van Stratum (Bass), Marcel Coenen (Lead guitar), Ferry Duijsens (Guitar), Joost van den Broek (Keyboards) , Floor Jansen (Nightwish), Mike Mills (Toehider), Marcela Bovio (MaYan), Irene Jansen (The Human Equation), Maggy Luyten (Nightmare) og Lisette Van Den Berg (Scarlet Stories).

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1806 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*