Nyhetsfeed

Ars Pro Vita: Ikke noe kosttilskudd!

Ars Pro Vita - Minor

VitaePro reklameres det heftig for, og Ars Pro Vita kan lett feiltolkes som et kosttilskudd vil jeg tro. Det er feil. Det er en duo fra Porte Alegre som spiller en musikk en plass i skjæringspunktet mellom symfonisk prog og world musikk. Luis Fernando Venegas og Paulo José Venegas er brødre og utgjør de to musikerne som hygger seg med å komponere og spille inn musikk sammen. Brasilianerne er aktuelle med skiva Minor. 

Ei skive som dreier seg om brødrene sitt syn på livet og menneskeheten. Venegas brødrene sier at musikk er en kunstform, og vi trenger kunst for å overleve. Målet vårt er å dele vår musikk med lytterne på en måte som foredler livene deres sier brødrene. Selv om Ars Pro Vita ikke er noe kosttilskudd så kan enkelte åpenbart ha nytte av musikken rent helsemessig altså!

Minor is about freedom and its absence.
The scenery could take place today, but it was set at the time of free people, kidnappers, large wooden ships and total lack of the concept of human rights. Along the songs Minor tells about life, affection, fear, suffering and his quest in search to escape from slavery.
Minor is timeless. Minor screams for an inherent value of life.
Minor could be me, could be you, could be anyone.
Minor wants to tell his story…so that it doesn’t happen ever again.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2773 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*