Nyhetsfeed

Long Distance Calling: Oppstemt fjellvandring

Long Distance Calling - Boundless

Den tyske instrumental-gruppa Long Distance Calling har bygd seg opp til å bli en av de mer kommersielt synlige bandene på post-rock scenen. Fra de startet opp i 2006 har bandet gitt ut åtte utgivelser, og slapp nylig skive nummer 9.

To år etter Trips, der bandet samarbeidet med den norske vokalisten Petter Carlsen, har de gått tilbake til et instrumentalt sound. På Boundless lukket kvartetten seg inn på et rom i et par måneder, der de fikk tilbake drivet i musikken som de hadde når de startet som band. Dette er noe man klart hører i de lette overgangene og samspillet mellom medlemmene.

Plata starter med et heavy sound på den over ni minutter lange Out There, og gjør det som de kan best, å la musikken gli over partier som både skaper entusiasme i rytmefoten og lar deg gli tilbake i sofaen. Du får de flytende atmosfæriske partiene som kjennetegner post-rocken så godt, samtidig som de har noen hint av shoegaze.  Bandet er gode på melodiene sine, og det er de to gitaristene David Jordan og Florian Füntmann som står for riffene og den underliggende atmosfæren.

Mye av inspirasjonen til album dro gutta fra fjellvandring, og den første videoen de slapp fra skiva ble spilt inn ved fjellkjeden Dolomittene nord i Italia. Selve produksjonen av plata skjedde i landlige omgivelser utenfor hjembyen München, og man merker nærheten til naturen på plata. Den glassklare produksjonen på de renere gitartonene passer dette albumet godt.

Favorittlåten min på albumet er nok fjerdelåta Like A River, som befinner seg som tittelen antyder, langsmed elva og der bandet tar inn både trombone og fiolin i lydbildet. Rytmen på låta drar mye influenser fra river blues, og man kjenner de lette og spretne bølgene langs elveløpet i vispene til trommis Janosch Rathmer. Fra femte sporet The Far Side syns jeg skiva mister mye av de gode melodiene fra de første låtene, og det dabber litt for mye av, og det er ikke før sistelåta Skydivers at de kommer tilbake til den gode fusjonen mellom melodi og atmosfære, som de hadde på begynnelsen av albumet.

Dette er nok en vellykket utgivelse av tyskerne, men jeg syns halvparten av låtene mangler den gnisten de gjenværende har, og det trekker ned dette albumet noe. Fortsatt er det en lyttervennlig melodiøs sak, med god produksjon, som bør høres av alle fans av atmosfærisk up-beat rock.

Facebook

Om Jon Skjeseth (471 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*