Nyhetsfeed

Chasing Ghosts: Forbedringspotensial

Chasing Ghosts – These Hollow Gods

Det er mange aktiviteter folk driver med jeg ikke helt skjønner meg på. Å jakte spøkelser er blant dem, men når et band heter Chasing Ghosts så er jeg det et navn som klinger bra i mine ører. Klinger bra gjør det nok også for de fire bandmedlemmene at de har signert for Danmark sitt største metal label, Mighty Music. Nylig så kom debutskiva These Hollow Gods.

Bandet oppstod fordi det var fire musikere som hadde et brennende ønske om å kreere en mørk og hard rock. Det hele skulle så toppes med en meningsfull lyrikk og riff som lente seg mot doom. Et annet mål var å skape en ærlig og nådeløs musikk som hadde noe unikt ved seg! Chasing Gods har nok lyttet en del til band som Katatonia og Anathema, men klarer å levere musikk som har nok særpreg.

Vokalt er det ikke særlig bra, men gitaristene leverer virkelig bra. Produksjonen er dessverre i beste fall ujevn, og det er en musikk som har elementer av hardrock som er bluesinspirert og en death/doom fra 90 tallet. Bandet viser meget bra evner som låtskrivere og slikt kan utvikles videre, og neste skive bør bli bedre. Da kreves det at Nelson Cancini utvikler sin sangteknikk, og at produksjonen er mye bedre. Da kan plutselig Chasing Ghosts bli et band av høy klasse.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1717 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*