Nyhetsfeed

Dry River: Satiredrenert lyrikk

Dry River - 2038

En tørr elv er vel pr definisjon ikke noen elv da en elv krever vann for å være en elv? Det var en heseblesende overgang til bandet Dry River fra Spania, eller for virkelig å være på hugget så kan jeg si jeg tok en spanske en. Nåvel, Dry River spiller en hard og særegen prog og synger på sitt eget språk, og kom for få dager siden med skiva 2038. I tillegg til at 2038 er et velvoksent tall så er den skiva også velvoksen med over en time med musikk.

Bandet er fra byen Castellón De La Plana som ligger på østkysten i Spania og midt i sol- og strandbeltet. Her kan nå sekstetten sole seg i glansen fra en stadig voksende fanskare om behovet for en slik dyrkelse skulle være påtrengende. Spanjolen startet opp som et cover band med låter fra Queen og Dream Theater. Behovet for å lage egen musikk dukket opp etter kort tid, og debuten «El Circo De La Tierra» (Jordens sirkus) kom i 2012. Måten bandet kombinerte symfonisk rock, prog metal, jazz og hardrock imponerte mange.

Lyrikken var også imponerende, og en ganske så besk kritikk av samfunn som i varierende grad er gjennomsyret av korrupsjon innen det politisk økonomiske systemet. «El Circo De La Tierra» er da også en metafor for den nevnte verkebyllen. Dry River mikser på tross av sin samfunnskritikk inn en nokså god porsjon velfungerende og målrettet humor. 2038 er Dry River sin tredje skive, og de fortsetter å utvikle seg som musikere, og som satirikere og humorister på den skiva. Skiva er definitivt bandet sin mest ambisiøse til nå, og det sier absolutt mye om hvor høyt lista legges.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1713 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*