Nyhetsfeed

Barren Earth: Rød tråd

Barren Earth – A Complex Of Cages

Det finske bandet Barren Earth har vi omtalt før. Helt i slutten av mars kommer den nye og etterlengtede skive nummer fire. Det albumet heter A Complex Of Cages og vokalisten Jón Aldará er henrykt over skiva. Tilnærmingen til låtsnekring er forandret og forbedret, men likevel er musikken 100 % Barren Earth. Bassisten Oppu Laine sier at i likhet med de forrige skivene er det variert musikk. Fra rett frem standarder til eksperimentelle låter. Likevel er det en rød tråd på skiva og hver låt har sin naturlige plass i det hele.

Skiva inneholder brutal death metal, prog, pompøse melodier med lag på lag, og mye annet. Musikken er tilvirket uten noe eksternt press og det kunstneriske er vel ivaretatt og det er lagt ned et betydelig arbeid i «spirituelt» plenum. Lyrisk så er tematikken passende til så variert musikk og om det å lide under ulike psykisike problemer som manisk deprsjon, psykopati og agrofobi.

Barren Earth ble til i Helsinki på høsten i 2007 ved tidligere nevnte Oppu (Ole-Pekka) Laine og trommeslager Marko Tarvonen. Full av ambisjoner satt finnene i gang breddfull av entusiasme om å spille en ny progressiv death metal som var brutal med melodisk. Barren Earth raketten har siden sust av sted og er mer høytflyvende nå enn noen gang.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1413 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*