Nyhetsfeed

Leaves’ Eyes: Vikingtid og en ny stemme.

Leaves' Eyes - Sign of the Dragonhead

Sign of the Dragonhead er Leaves’ Eyes første album etter at frontfigur og en av stifterne, Liv Kristine Espenæs, forlot bandet for to år siden. En skilsmisse som ikke var av det lystige slaget, og som nok også hadde sammenheng med at ekteskapet mellom Liv Kristine og et anna sentralt bandmedlem, Alexander Krull, sprakk på den samme tida.

Finske Eline Siirala er den nye vokalisten og hun har sjølsagt store sko å hoppe opp i. Rent sangteknisk opplever jeg henne som en mer streit rett fram sopran enn Liv Kristine, som har mer variasjon og bredde i sin sopran. Dette er dog ikke en sterk kritikk av Siirala, hun synger aldeles ikke dårlig, men savnet etter Liv Kristine kommer av og til fram når jeg hører på denne skiva.

Tekstene til Leaves’ Eyes har vært mye prega av norsk mytologi og vikingtida og skrevet av Liv Kristine. Siste albumet med henne, King of Kings var da også et konseptalbum via vår første konge Harald Hårfagre, som etter sagnet samla Norge til et rike. Musikken er symfonisk metal med hovedvekt på ren vokal, men med enkelte growlingbidrag fra Alexander Krull. Det er også sterke innslag av folk, og det er disse låtene som fungerer best for meg.

Across the Sea er et meget godt eksempel på nettopp dette. En sang som det virkelig svinger av og som har et veldig bra trøkk. Jomsborg, som omhandler jomsvikingene, en vikinggruppe som på 900- og 1000-tallet levde på kysten av Tyskland eller Polen er en litt røffere låt som er skåret over samme lest og er breddfull av energi. Riders on the Wind er mer lettbeint rett fram metal, som har sin åpenbare styrke i det sterke folkpreget i låten. Åpnings- og tittelsporet er mer ren symfonisk metal med mindre folkpreg. Og vi hører på tekstene og ser av videoene at bandet har beholdt sin fascinasjon for vikingene og norsk mytologi sjøl også uten Liv Kristine.

Det som er styrken ved dette albumet er Leaves’ Eyes evne til å variere sitt musikalske uttrykk. En god del metalband kjeder meg ved at alle, eller de fleste låtene durer fram på samme vis med lite variasjon. Fires in the North er et godt eksempel på denne variasjonen, en sang der tempoet senkes og blir et småmektig epos. Eline Siirala gjør i mine ører en av sine beste prestasjoner på skiva på denne låten.

Albumet består av elleve ordinære spor og to bonusspor som kompletterer skiva bra. De elleve sporene er det også instrumentale versjoner av,  men de legger jeg ikke vekt på her da jeg ser at disse følger med mer som en gest til blodfansen.

Jevnt over synes jeg dette er et godt stykke arbeid av Leaves’ Eyes. Første albumet etter skifte av hovedvokalist er aldri enkelt, og sjøl om jeg til en viss grad tar meg sjøl i å tenke på hvordan Liv Kristine hadde løst oppgavene så kommer Eline Siirala godt fra det. Det har nok vært klokt av henne og bandet å ta seg god tid med denne skiva, for at hun skulle bli trygg i rollen sin og utvikle stilen sin sammen med de andre musikerne.

Facebook

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*