Nyhetsfeed

Evil Spirit: Bort med rusk og rask!

Evil Spirit - The Imageless Mirror

The Imageless Mirror er et minialbum fra bandet Evil Spirit som kommer ut digitalt og på kassett! Musikken er en obskur, mørk og hard doom metal som er krydret med elementer av heavy metal, avantgarde og prog. Når bandet ble til i 2010 så var målet for herrene Marcelo Aguirre og Ari Almeida å lage mørk og hard doom metal med mange forskjellige inspirasjonskilder. De to nevnte musikerne er fortsatt med og de to eneste i bandet, men årets skive har en gjesteartist. På låten «The World Of Flesh» spiller Ulrich Krieger kontrabass klarinett og tenor saksofon.

Som dere hører er det en spesiell og særegen musikk med masse avant garde elementer på den låten. Lik musikken til tyskerne eller ikke, men det er nå av og til deilig med musikk som er ulikt det meste av annen musikk. Musikk som er såpass forskjellig fra mainstream musikk og band som tilnærmet spiller kliss likt andre. Jeg synes «The Word Of Fless» er en fascinerende låt som er styggvakker på en måte. Låten krever av sin lytter at han eller hun faktisk virkelig lytter og lar seg drive med låten. Det gjør det meste av den øvrige musikken til Evil Spirit også. Å høre på bandet mye vil jeg neppe gjøre fremover, men det er herlig med noen avbrekk fra mer «ordinær» musikk. Avbrekk hvor en får blåst en metaforisk forgasser tom for rusk og rask om jeg skal tillate meg et så vindskeivt uttrykk.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1467 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*