Nyhetsfeed

Forever In Transit: Tombés Du Ciel

Forever In Transit – States Of Disconnection

Hvorvidt Dan Sciolino har sett filmen Lost in Transit (Tombés Du Ciel) fra 1985 med Tom Hanks i hovedrollen vet jeg ikke. Uansett så har Sciolino valgt å kalle sitt musikkprosjekt for Lost In Transit. Sciolino spiller keyboards og trommer i tillegg så trakterer han bass, programmering og bakgrunnsvokal. På debutskiva States Of Disconnection har han fått hjelp av gode musikkvenner fra Buffalo i New York. De tar seg av gitarer og vokal.

Forever In Transit spiller en prog metal hvor Sciolino får utløp for sine musikalske lidenskaper. Lidenskaper som henrykkelsen ved det å komponere, leke seg med kreative arrangementer og derved å skape intrikate men spennende og sprudlende lydlandskaper. Skiva byr på progartefakter som står skulder ved skulder med aggressive låter i krysningspunktet mellom rock og metal.

Forever In Transit henter inspirasjon og elementer fra mange sjangre, herunder fusion, world music, game soundtracks, prog, metal, rock osv. Tematikken i lyrikken går på hvorfor vi mennesker alltid har et prosjekt eller flere på gang. Hvorfor skal vi alltid holde på med noe, og ikke bare nyte livet er spørsmålet?

Sciolino beretter selv om skiva slik, «It is a musical journey that carries the listener over peaks and valleys of high energy, technical, and melodic riffs, as well as complex, multilayered ambience.
The album is an attempt to integrate my biggest musical influences, combining disparate forms of music into a unique sound that represents who I am as a composer».

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1802 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*