Nyhetsfeed

Durgha Esmael: Uten overdub

Durga Esmael - Hirbuvora

Indonesia er verdens mest folkerike muslimske land med sine 237,5 millioner innbyggere. Landet er også en øystat med sine 17508 øyer. Landet har et rimelig pulserende miljø for rytmisk musikk i forskjellige tapninger. Et helt nytt bekjentskap er bandet Durgha Esmael som tidligere i år slapp skiva Hirbuvora. Den skiva ble til live, og på første tagning og uten noen overdub.

Jimi Mahardikka og Tommy Ard var de to musikerne som var toneangivende da bandet Durgha Esmael ble til tidlig i fjor. Straks kom det til tre ytterlige musikere, og så begynte prosessen med å få ut debutskiva. Navnet Durgha Esmael er basert på konseptet med to trosretninger i Indonesia, og spesielt i byen Yogyakarta hvor bandet ble grunnlagt. Durgha representerer en gammel tro, og Esmael representerer en ny tro som kommer fra hebraisk.

Musikken til den indonesiske kvintetten er totalt instrumental, men det skjer mye i lydbildet så det blir aldri kjedelig musikk. Plutselig så kommer det for eksempel en cello som ledende instrument. Å kalle musikken til Durgha Esmael for postrock er greit nok, men det er i tillegg mange andre elementer som dukker opp. Fusion, noise, prog, psykedeliske ekskursjoner og mye mer.

Skiva er på hele 73 minutter og bandet er spesielt inspirert av prog og psykedelisk musikk fra 70 tallet. I tillegg er javanesisk gamelan musikken viktig influens, og da spesielt i beat og tempo. Indonesia er et multi etnisk land, og det influerer på musikken til Durgha Esmael. Planene til bandet for fremtiden er en «promo tour» i hjemlandet, og på sikt å turnere i andre land. De er også i startgropa for et album nummer to.

Lenke:
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (1405 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*