Nyhetsfeed

A Perfect Circle: Apokalyptisk og optimistisk

A Perfect Circle – Eat The Elephant

Elefantkjøtt skal være godt sises det, og spesielt hjerte er vistnok en delikatesse. Hvorvidt bandet A Perfect Circle er påvirket av dette vet jeg ikke. Det jeg vet er at mot slutten av april kommer bandet med ny skive som heter Eat The Elephant. Den skiva er bandet sin første siden Emotive fra 2004, og det er nok mange som ser frem til at det nye albumet kommer.

I påvente av slippet i april kan vi hygge oss med singelene «Doomed/Disillusioned» som er rimelig forskjellige. «The Doomed» er apokalyptisk legert, mens «Disillusioned» byr på mer optimistiske toner. Billy Howerdel som var med når A Perfect Circle startet opp og som er låtskriver, gitarist og bassist har noen tanker om Doomed/Disillusioned».

Han sier, «The Doomed» was a rude wake-up call… apologies if you were sleeping peacefully. «Disillusione» comes from a place of overcoming the slide into the numb. It speaks to reconnection and a fresh start to a new year».

Vokalisten i bandet Maynard James Keenan sier at det å ha en ny innfalsvinkel til låtskrivingen på den nye skiva i forhold til de tre første var noe utfordrende. Spesielt for at band med et så gjenkjennelig sound som A perfect Circle. Likevel så ble det en fin opplevelse etter hvert, og at det å fornye seg oppleves veldig riktig og den eneste måten å utvikle seg.

Bandets nåværende besetning er med kjente musikere: Maynard James Keenan (Tool, Puscifer), Billy Howerdel (Ashes Divide), James Iha (Tinted Windows, ex-Smashing Pumpkins), Jeff Friedl (Puscifer, The Beta Machine) og Matt McJunkins (Eagles of Death Metal, The Beta Machine).

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1726 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*