Nyhetsfeed

Arkheth: Der «Witches Brew»?

Arkheth - 12 Winter Moons Comes the Witches Brew

12 Winter Moons Comes The Witches Brew er for meg en fascinerende albumtittel. Nå er jeg jo godt over gjennomsnittlig interessert i hva artister kaller albumene sine må jeg vedgå. Når så også musikken er av den fascinerende sorten så er myegjort  riktig. Bak nevnte skive står et band som heter Arkheth som spiller en elegant, eksperimentell og melodiøs atmosfærisk black metal. Avant garde black metal er også noe som passer til Arketh. Arkheth er et en manns band bestående av Tyraenos som spiller de fleste instrumentene. Skiva fra dette australske bandet kommer i slutten av februar.

Tyraenos kommer opp med en mystisk og næremst magisk eklektisk musikk som jeg umiddelbart likte, og jeg er slett en fullblods black metal fan til vanlig. Noe av det lytteren nok biter seg merke i er den utsøkte bruken av saksofon gjennom hele skiva, og hvor godt integrert det instrumentet er i musikken. Det er Glen Wholohan som er gjesteartist og som tilfører jazzvibber til dette catchy og forunderlige albumet. Et album som på første låt tar med lytteren til steder han eller henne knapt har vært før sannsynligvis?! Kanskje er det der «Witches Brew» er? Etter åpningen blir det en smått sinnsyk og manisk reise inn i det ukjente.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1617 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*